 Bakgrunnen for sibirkatten:
Sibirkatten er ofte kalt "Den nasjonale stolthet" i Russland der katter alltid har vært profetiske dyr som bringer lykke. I Russland har katter hatt en svært viktig funksjon for landbruk siden de holder matlagrene fri for rotter og mus, og katten har derfor blitt et symbol på nasjonal komfort og velvære. Hvis man spør vil de aller fleste Russere huske store, mørke, langhårete katter som de kalte sibirkatter, fra sin barndom. Det fantes også hvite langhårete katter, men disse var betegnet angorakatter. Sibirkatten har en lang historie i Russland, og er nevnt i Russisk litteratur, blandt annet i Anton Tsjekhov, og i flere folkeeventyr der katter ofte var legemliggjørelsen av mystiske krefter. Utenfor Russland har Weir beskrevet en Russisk langhåret katt i sin bok fra 1889, som kan ha vært forgjengeren til det vi i dag kjenner som den sibirske katten.
Han beskrev dem også som store, mørke mønstrete katter med ullen pels. 
Sibirkatt som rasekatt:
Bakgrunnen for sibirkatten som rase vet man er en blanding av russiske huskatter som hadde levd isolert på landsbyda i mange tiår, og gatekatter med brokete bakgrunn fra de større byene.
I Russland begynte den organiserte avlen på sibirkatt i 1987. Den første standarden for sibirkatten ble laget på 80-tallet, og den har blitt endret og forbedret flere ganger. Den første utstillingen ble holdt i Leninggrad 23-24 februar i 1988 av Kotofey katteklub, og interessene for katteutstillingene var store. Folk sto i køer med sine kjæledyr som de ville vise fram for eksperter for å fastslå hva slags rase de tilhørte.
Den berømte katten "Roman" ble brukt som modell for den første standarden, så han er en av foundationkattene for rasen. En annen kjent foundationkatt er "Mars", som er en blåtabby med hvit masket katt. Hans sønn igjen het "Nestor", og de to hannene finnes i hundrevis av stamtavler.
I 1991 fikk man den første internasjonale standarden da WCF godkjente rasen.
I 1996 ble den godkjent i TICA. Sibirkatten ble først godkjent i Fifè i 1997 og fikk certstatus i 1998. Og i 2006 ble den godkjent av CFA. Bestefaren og bestemoren til min egen GIC FIN*Amante's King of Taiga, nemlig Guelious Onix Gloria og Tzarevna Tzetzilia Seliger ble presentert i Moskva når rasen skulle godkjennes i Fifè i 1997. Guelious Onix Gloria ble også brukt som modell når Fifè-standarden ble skrevet.
Sibirkatter i Norden:
 I 1992 ble de første sibirkattene importert til Finland. I Norge fikk man de to første sibirkattene i 1997, da det flyttet en finsk dame med to kastrater til landet. Denne damen flyttet deretter videre til Sverige, så de to kattene ble også de første sibirkattene i Sverige. Men det var først i 2000 man importerte de første sibirkattene til avl i Sverige. I Norge kom den første avlskatten i 2001. Hun het S*Knjaze Arina og ble hentet i Sverige. Deretter kom S*Knjaze Vasilisa. Den tredje sibirkatten som kom til Norge ble kjøpt av en allergiker, og siden omplassert fordi han ikke tålte den. Og i 2002 kom Norges fjerde sibirkatt, hun heter S*Knjaze Zabava Krasa , og er mor til min egen IC (N)Gaupekatten's Frøken Norge. Den første hannkatten som kom til Norge, og som ble brukt i avl, var S*Krasa Rusi Jaroslav, også han fra sverige. I 2003 kom første import direkte fra Russland, det var Oliska Astera*RU.
De første oppdretterne av sibirkatt i Norge var (N)Lindevoll's som fikk Norges første sibirkattkull i 2002 med en hannkatt som de hadde lånt fra Sverige for en periode, kull nr to ble født hos (N)Cirkumpolare, og kull nr tre hos (N)Gaupekatten's. Kull nr 2 og 3 ble født i 2005, så det var en trang start for sibirkatten, men siden den gang har interessen for rasen eksplodert. Det er nå oppdrettere over hele landet, og det er to Norske sibirkattklubber. Oppdrettere av sibirkatt i Norge i dag jobber seriøst med utvikling av rasen, og har gjort et enormt arbeid i å utvide genpoolen ved å innføre katter fra bl.a. Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, England, Tsjekkoslovakia, Spania, Polen og Russland.
Fra 2002 - 2007 ble det innført hele 32 sibirkatter til Norge fra utlandet.
Om sibirkatt:
Generelt kan man beskrive sibirkatten som en kompakt og medium stor katt med runde former og tjukk pels med masse underull. Fifè standarden kan leses her. Sibirkatten er godkjent i alle farger og alle hvithetsgrader, uten sjokolade/lilla, kanel/fawn og maskefarge. Den har en prelimenært godkjent søskenrase som heter Neva Masquerade og som er godkjent i alle maskefarger med alle hvithetsgrader utenom sjokolade/lilla og kanel/fawn. Sibirkattene i Norge har hatt en flott utvikling typemessig, noe dommerne stadig påpeker på utstillinger.
Sibirkatten har en leken og pågående personlighet. De er veldig sosiale og kosete, selvsikre og nyskjerrige katter. Mine sibirkatter bor som en del av min familie, og er barnas lekekamerater og kosebamser. De passer i aktive hjem, og de vil trives best sammen med en lekekamerat. Kattene har også mye moro med hunden vår (Russisk mynde) som blir brukt både til kos og lek.
Kilder:
|
