|
Home
Updates
Links
About Us
Our Cats
(N)Solstorm's
Kittens and Plans
The Sibirian Cat
The Sacred Birman
Guestbook
|
The Sacred Birman in Norwegian only
Birmaer i Europa
Det er mange historier om hvordan den hellige birmaen oppsto, noen er mer troverdige enn andre. Men til tross for alle historiene, er det generellt akseptert at et par birmaer ble sent fra Burma til Frankrike. Hannen, Madalpour, døde underveis til Frankrike, men Sita som allerede var drektig, overlevde overfarten og fikk kattunger. Et av avkommene etter paret, Poupée (som senere fikk tilleggsnavnet de Madalpour) var en vakker brunmasket hunnkatt som ble parret med en katt av en annen rase for å videreføre birmarasen. Poupee anses dermed for å være Birmaens stammor. Hun ble stilt ut for første gang i Paris i 1926. De tidligste oppdretterne av birma i Frankrike var Mme. Marcelle Adams, Madalpour Katteri, og Monsieur Baudoin-Crevosier, da Kaabaa Katteri. Madames Simone Poirier (eier av Nouky de Mon Reve), Yvonne Drosier (oppdretter av Osaka de Lugh) og Anne Marie Moulin (oppdretter av Orlamonde de Khlaramour, Opale de Khlaramour og Nadine de Khlaramour) gjorde også vesentlige bidrag til rasen vår. Under andre verdenskrig ble Hellig Birmaen nesten utryddet, men takket være Melle Boyer og hennes de Kaabaa-katter (særlig da Orloff og Xenia) ble rasen bygget opp på ny. I 1965 importerte Mrs. Elsie Fisher og Mrs. Margaret Richards fra england tre katter fra de Franske katteriene, og disse kattene ble fundamentet for Praha og Paranjoti katteriene som man finner i stamtavlene til våre katter den dag i dag.
Birmaer i Norge
Første gang vi så birma i Norge var på Noraks 30-års jubeleumsutstilling i 1968. Den tyske kattedommeren Annelise Hackmann viste frem sine birmakatter, en brunmasket hunn og en blåmasket hann. I 1968 ble den første birma importert til Sverige av Pauline Bonning (Chinospin's) og Naemi Andersson. Denne katten het Riquie de Ranchipur. I 1970 kom den første birma fra Sverige til Norge, det var en hunnkatt som het Auror-san av Drotten. Stolt eier var Carl Kristian Gulsett (Hymes), fra Bergen.
Legenden
De Indiske Brahminene var bitre fiender av Khmer folket og deres Kittaher, eller prester, som på begynnelsen av 1800 tallet ble forfulgt og massakrert. Denne forfølgelsen resulterte i at Kittaher flyktet og skjulte seg i de Nord Burmesiske fjellene. Her i en av Mount Lughs fjellsider bygde Kitthaene opp det underjordiske Lao-Tsun tempelet. Lao-Tsun betyr ”The Abode of the God”, eller Gudens bolig. Dette tempelet huset Tsun-Kyan-Kse, den gyldene gudinne med de dypblå øynene, hun som rådde over sjelevandring. Det var denne Gudinnen som kunne tillate prestenes sjeler til å innta bolig i en av de hundre hellige kattene som levde i templet. Når katten døde ble sjelen satt fri og kunne fullføre sin reise til Paradis. Øverstepresten i Lao-Tsun tempelet het Mun-Ha, den helligste av de hellige. Han som Guden Song- Hio hadde vevd et skjegg av gull til. Mun-Ha hadde et orakel som utsa alle hans bestemmelser, nemlig kattene hans Sihn. Sihn bodde sammen med Mun-Ha i tempelet, og alle de andre Kitthaene næret en dyp respekt for den. En fullmånenatt inntok de forhatte Thaiene tempelet. De røvet det for alle rikdommer og drepte prestene. Slik skjebnen hadde bestemt døde også Mun-Ha, tynget av alder og bekymringer. Han døde foran sin Gudinne, og tett ved hans side var hans gudommelige katter. Mens Kittahene sørget over disse grusomme tapene, skjedde plutselig forvandlingens mirakel rett framfor øyene på dem: Sihn hoppet opp på den hellige tronen, og så opp på den gyldne gudinnen. Mens den sto slik skjedde forvandlingen. Pelsen var ikke lenger hvit men begynte å gyldne langs ryggraden, og de gule øynene forandret seg og ble dypblå akkurat som Gudinnens. Kattens ansikt, hale og føtter forandret seg til fargen av jord og støv, men kattens poter som berørte presten forble hvite som et symbol på renhet. Etter at dette hadde skjedd snudde katten seg og stirret mot døren som pekte mot sør. Etter kitthaenes tro ble dette tolkes som en ordre Gudinnen ga fra det hinsidige, og derfor, som om de ble tvunget av en usynlig kraft, adlød Kittahene. De stengte dørene og overvant på den måten Thaienes invasjon. Sihn nektet å ta til seg noe næring eller å forlate tronen. Etter syv dager døde den, og tok dermed Mun-Ha’s sjel med seg til Tsun-Kyan-Kse mystiske Paradis. Syv dager etter at Sihn døde møttes prestene for å velge Mun-Ha’s etterfølger. Da skjedde et nytt under. Tempelets katter kom inn i rommet i sakte prosesjon. Men nå var heller ikke de lenger hvite. Pelsen hadde den samme gyldne fargen som Sihn hadde hatt, og øynene var blå. Bare føttene var kledt i hvitt. Kittaene kastet seg ned på bakken i tilbedelse, og ventet mens kattene gikk rett bort til den yngste presten, Legola, og omringet ham. De andre Kittahene forsto da at dette var Gudens valg, og han ble dermed valgt som ny øversteprest.
Å leve med en Birma
Man hører ofte snakk om birmaer som en "lagom" katt. Selvsagt er det variasjoner innen rasen, men birmene er ofte hverken så aktive som sine kort hårete slektninger, eller så "laid back" som de langhårete rasene. Birmaer er kjærlige dyr som oftest foretrekker å være i nærheten av sine mennesker, enten om de sitter ved siden av, ligger på fanget, eller ligger på hodeputa deres på natta! Generellt er birmaene en lavmelt katt, men den vil la deg få vite det når den trenger oppmerksomhet. Etter å ha blitt klødd litt bak øret, eller har fått en stor klem, er de fornøyd til neste gang de trenger oppmerksomhet - noe som kan være i løpet av et par minutter, noen timer, eller en dag eller to. Men de vil gjøre det klart hvis du gir dem for lite oppmerksomhet! Birmaer liker ofte ikke å være det eneste dyret i et hjem. Dette er fordi de er sosiale av natur, og hvis deres mennesker er borte store deler av dagen blir de ensomme. Dyrevennen deres trenger ikke nødvendigvis å være en birma, den vil også trives godt sammen med en annen rolig katt eller en snill hund. Birmaer har semi-lang silkepels. Pelsen er ikke så tykk som den en perser har, og den tover seg ikke. Derfor trenger man ikke å gre birmaen alt for ofte. Et par ganger i uken er ofte nok. Som andre colorpoint-raser er birmaen født hvit. Når de er noen få dager gamle (alt etter farge) vil man begynne å skimte farge på de fargede kroppsdelene.
Birma Standarden
Les Fifè Standarden
EMS koder og fargevarianter
Fifè godkjente fargevarianter
Birmaens hvite markeringer
Slik skal de hvite markeringene se ut
|